På holocaustdagen 27.01.2012 ble det på Akershuskaia i Oslo holdt taler til minne om jøder, romfolk, homofile og funksjonshemmede,
som alle ble utsatt for de samme forbrytelsene - forbrytelser mot menneskeheten - under andre verdenskrig.
– Vi minnes romfolket, de funksjonshemmede, homofile og andre ofre for Hitler-regimets ondskap, sa Jens Stoltenberg, som var en av taleren på Akershuskaia i Oslo.
Det fra denne kaia at 532 norske jøder brutalt ble stuet om bord på lasteskipet Donau 26. november 1942. De ble sendt til nazistenes utryddelsesleire, og bare ni overlevde.
Nazistenes homofobi var minst like stor som deres forakt for jøder. Men homofiles skjebne er nesten helt uten dokumentasjon. På samme måte som jødene, bar homofile sitt eget merke – en rosa trekant. Derfor var LLH-leder Bård Nylund invitert til å holde tale:
«Kjære statsminister, kjære venner, kjære alle sammen.
Som en reaksjon på de overgrep som skjedde under andre verdenskrig, fikk verden gjennom FN i 1948 en menneskerettighetserklæring. Essensen av erklæringen er at alle mennesker, uten unntak av noen art, har en iboende verdighet.
For mange av fangene med rosa trekant, bidro tausheten og usynliggjøringen i årene etter andre verdenskrig til at flere følte et fravær av verdighet. Mange var de tidligere fangene som gikk i graven uten noen form for oppreisning, da det fremdeles i etterkrigstidens Norge og Europa var forbudt å være homo.
Norge ser heldigvis annerledes ut i dag. Men i de fleste land i verden er det fortsatt slik at mennesker forfølges for å være den de er. Homofile verden over utsettes for brudd på de mest fundamentale rettighetene som nevnes i erklæringen. Som retten til liv, retten til å ikke bli utsatt for tortur, retten til å ikke utsettes for vilkårlig arrest, retten til likhet for loven, retten til privatliv og til ytrings- og forsamlingsfrihet. Noen av disse kommer hit, og møter ofte en lukket dør. I vårt demokratiske rettighetssamfunn får forfulgte mennesker beskjed om å dra tilbake til et liv i skjul, et liv i diskresjon, et liv som ingen vil, eller ønsker, at noen skulle leve her til lands.
Homoseksualitet er kriminalisert i over 75 land. Enkelte land praktiserer dødsstraff, og enkelte land vurderer å innføre dette. Utenomrettslige sanksjoner, og også henrettelser, er ikke uvanlig. Kriminalisering fører til langt mer enn at man risikerer fengselsstraff. Kriminalisering fører til dehumansiering og legitimerer overgrep. Kriminalisering medfører at man ikke kan påberope seg myndighetenes beskyttelse, og gir overgripere straffefrihet. Kriminalisering av et menneskes identitet fratar det verdighet og integritet. Det må bli slutt på at Norge sender mennesker tilbake til en slik virkelighet.
Vi sier som vi har sagt i snart 70 år: ALDRI MER!»
