SMia Oslo
SMIA driver idéelt og ulønnet, sosialt, identitetsskapende og helsefremmende menneskerettighetsarbeid for sm/fetisj-befolkningen.
Fra 1. februar 2010 er vi friskmeldte i Norge takket være vårt arbeid gjennom 15 år.
Se vår gruppe SMIA på Gaysir for oppdatert informasjon om arrangementer for menn og kvinner (SMia Lady).
SMia er primus motor i Diagnoseutvalget Revise F65som er et utvalg i LLH sentralt.
Kontaktinfo for SMia og SMia Lady:
Leder: Svein Skeid
Tlf: 95 80 29 85.
E-post: sskeid(A)online.no.
SMia-Oslo, Pb 2816 Tøyen, 0608 Oslo.
http://www.smia-oslo.no/
Presentasjon av SMia Oslo
SMia har siden starten i 1995 arrangert verksteder og lekestuer for lesber, homser, bifile og transseksuelle med interesse
for fetisj og SM (sadomasochisme). Men den kanskje viktigste oppgaven har vært SMias hivforebyggende arbeid og den seksualpolitiske
innsatsen i Diagnoseutvalget Revise F65. 1. februar 2010 ble vårt arbeid kronet med hell da Helsedirektoratet fjernetdiagnosene transvestisme, fetisjisme, fetisjistisk transvestisme og sadomasochisme fra den norske versjonen av sykdomslista
ICD. Det er den samme listen som definerte homofili som sykdom fram til 1982. SMia er undergruppe i LLH Oslo og Akershus,
mens Revise F65 er et utvalg i LLH sentralt.
De viktigste utfordringene etter den norske friskmeldingen blir å arbeide for internasjonal friskmeldingi regi av WHO, samt å følge opp gruppens levekår nasjonalt. LLHs landsmøte vedtok våren 2010 å følge opp friskmeldingen med tiltak for å inkludere fetisjister og sm-ere i levekårsundersøkelser, forskning og offentlige tiltak mot stigmatisering og diskriminering. En utfordring er økt synliggjøring både innad i homobevegelsen og i samfunnet forøvrig. NOVA-undersøkelsen fra 1999 viste at spesielt unge lesber og homser har dårligere levekår enn befolkningen forøvrig. Ettersom fetisj/sm-minoriteten er usynliggjort også her, har vi ikke statistikk å støtte oss til. Som dobbeltminoritet må fetisj- og sm-homoer komme ut to ganger. Casestudier, pilotundersøkelser og egen erfaring tyder på at sm/fetisj-gruppen antagelig er overrepresentert blant annet med hensyn til diskrimininering, nysmitte av hiv, alkohol- og rusproblematikk. Spesielt ille er situasjonen for fetisj- og sm-lesber som opplever usynliggjøring, stigmatisering og diskriminering fra sine medsøstremed derav følgende selvstigmatisering.
I forbindelse med friskmeldingen 1.2.2010 benytter Helsedirektoratet offisielt betegnelsen ”seksuelle identiteter”om fetisjister og sadomasochister, samtidig som gruppene inkluderes i de offisielt aksepterte ”seksuelle minoriteter”sammen med lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (LHBT).
LLH sentralt må nå følge opp Helsedirektoratets friskmelding og eget landsmøtevedtak fra 2010 om fetisj/sm-gruppen med hensyn til forskning, synliggjøring, antidiskrimineringsarbeid og inkludering i LHBT-gruppen.
Tekst: Svein Skeid, leder av SMia Oslo og Diagnoseutvalget Revise F65.
Seksuelle minoriteter (sakset fra Helsedirektoratets nettside29.10.2010)
Seksuelle minoriteter er en kortform for ulike grupper i befolkningen som har en seksuell identitet, orientering, praksis og/eller legning som skiller seg helt eller delvis fra majoriteten i samfunnet. Eksempler på seksuelle minoriteter er lesbiske, homofile, bifile, transepersoner, sadomasochister og fetisjister. Internasjonalt sammenfattes gjerne noen av gruppene i akronymet LGBT: lesbian, gay, bisexsual and transgender På norsk kan det bli LHBT: lesbiske, homofile, bifile og transepersoner.
LLHs arbeidsprogram 2010-2012:
Helse: Mål: At fetisj- og sm-identitet og preferanse inkluderes i statistikk, spørre- og
levekårsundersøkelser, forskning og tiltak mot stigmatisering og diskriminering og at
WHO fjerner sm-/fetisj fra lista over sykdomsdiagnoser.
Helse: Virkemiddel: Følge opp friskmeldingen av fetisjister og sm-ere med inkluderings- og antistigmaarbeid. SMias og Diagnoseutvalgets arbeid overfor WHO videreføres.
