Justis- og politidepartementet har gitt klare signaler om at hatmotiverte lovbrudd/hatkriminalitet er en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen. Dette fremkommer også av den nye straffeloven av 2005 (som ennå ikke er trådt i kraft per 2011), der det i § 77 står at:
"Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet:
(...) i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern"
Fra 2007 endret politiet sine registreringsrutiner slik at det fremkommer hvorvidt anmeldte lovbrudd er hatmotivert eller ikke.
Det viktigste spørsmålet her er: HVORFOR ble lovbruddet begått?
Alle typer straffbare handlinger kan nemlig være hatkriminalitet.
Hvis hele eller deler av motivet er din hudfarge, seksuelle orientering, funksjonsevne, religion eller livssyn, og handlingen er straffbar, så er det hatkriminalitet.
Hatkriminalitet kan skje hjemme, på skolen, på jobben, på veien hjem og på byen. Overgriper kan være en ukjent, en klassekamerat,
en kollega eller en i familien.
Hatkriminalitet rammer ikke bare den enkelte, men skaper frykt i hele grupper av befolkningen.
§ 77 i den nye straffeloven av 2005 er ment å beskytte minoriteter og sårbare grupper, med vekt på etnisitet, funksjonsevne, religion og homofili.
"Kriminelle handlinger som følge av fordommer og hat angriper menneskers rett til å bli behandlet likt uavhengig av overbevisning,
utseende, opprinnelse eller seksuelle preferanser. Når volden øker mot særlig utsatte grupper, skaper det frykt og begrensninger
i livsutfoldelsen hos dem som er rammet. Men kriminalitet som rammer personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan
de ser ut, rammer ikke bare offeret. Andre med samme bakgrunn blir også utrygge." (Ot.prp. nr. 8 2007/2008 pkt. 4.4.3.2.1)
