GALCK (Gay And Lesbian Coalition of Kenya) er en paraplyorganisasjon som ble opprettet i 2006. LLH har hatt et nært samarbeid med GALCK helt siden oppstarten.
Paragraf 162 i den kenyanske straffeloven forbyr sex mellom personer av samme kjønn og er en arv fra britene. Inntil 2006 var lhbt-organisasjonene i landet små og svake. De opererte under ”alias” for å skjule hva de drev med. GALCK ble i 2007 registrert hos myndighetene som en stiftelse under sitt virkelige navn, og har på kort tid gjort store framskritt. De er i dag ønsket velkommen i Kenyas offisielle arbeid mot hiv og aids, og jobber sammen med det Nasjonale Aidsrådet (NACC). Den kenyanske regjeringen uttalte i oktober 2010 for første gang at ingen skal diskrimineres i tilgang på helsetjenester på grunn av sin seksuelle orientering.
GALCK har også fått på plass et nettverk av kenyanske organisasjoner som støtter arbeidet deres mot kriminalisering, og som taler deres sak i media og overfor myndighetene.
Under GALCKs paraply finner man i dag seks organisasjoner: Minority Women in Action (MWA), G_KENYA Trust (GKT), Transgender Education and Advocacy (TEA), Ishtar, Artist for Recognition and Acceptance(AFRA) og Persons Marginalized and Aggrieved (PEMA- Kenya), hver med sin spesielle målgruppe og aktivitet.
Medlemsorganisasjonene er viktige sosiale møteplasser for folk og trår støttende til for medlemmer i vanskelige situasjoner. Det er fortsatt svært vanlig å oppleve å bli sosialt utstøtt fordi man lever et liv som bryter med samfunnets kjønns- og seksualitetsnormer. Mange mister støtten fra familien, får trøbbel på skolen, arbeidsplassen eller med huseier. Trygghet og gode liv er noe man som homo eller transperson må man skape selv, og da er organisasjonenes fellesskap livsviktige. Derfor handler organisering ikke bare om politisk påvirking men også om å skape sosiale rom for medlemmene. Før LLH trådte til med Norad-penger i 2008 var det ingen av organisasjonene som eide så mye som en telefon eller pc, og kontorer eller trygge møteplasser kunne de bare drømme om. GALCK senteret er nå et kraftsenter og en inspirasjon for hele regionen.
Det bor i underkant av 40 millioner mennesker i Kenya. Kenya regnes som den økonomiske ”motoren” i Øst Afrika, men gapet mellom rik og fattig er likevel stort. Ved siden av et blomstrende forretningsliv finner man noen av Afrikas aller største slumbyer (Kibera er den mest kjente).
Etter frigjøringen fra de engelske koloniherrene i 1963 var frigjøringshelten Jomo Kenyatta president til sin død i 1978. Han ble etterfulgt av Daniel arap Moi, som styrte landet i stadig mer totalitær retning. Menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og valgfusk var dagens orden, og samarbeid med omverdenen ble stadig vanskeligere. Først i 2002 gikk Moi av, etter å ha tapt valget for en koalisjon ledet av Mwai Kibaki. Kibaki ble gjenvalgt under presidentvalget i 2007, men valget endte i voldsomme opptøyer etter anklager om valgfusk fra opposisjonen. Mange ble drept og titusenvis drevet på flukt i sitt eget land. Sårene etter dette er ikke leget, men den fredelige gjennomføringen av grunnlovsavstemmingen i august 2010 gir grunn til håp for fremtiden.
Kenya består av en rekke ulike etniske grupper, og det snakkes mange språk i landet. Offisielle språk er engelsk og swahili. Størstedelen av kenyanere er kristne, mens ca 10% er muslimer, og et lite mindretall tilhengere av tradisjonelle religioner. 85 % av befolkningen kan lese og skrive, men av disse har mange kun få års skolegang. Arbeidsløsheten er på 40%, og enda høyere blant ungdom. Halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på en dollar per dag. De fattigste ti prosentene av befolkningen har bare tilgang på 1.8% av landets samlede inntekter. Mellom 6 og 7% av befolkningen er hiv smittet.
Norge støtter diverse utviklingsprosjekter i Kenya, hovedsaklig gjennom partnerorganisasjoner. Det har vært lagt vekt på demokratiutvikling og menneskerettigheter, og eksempler på organisasjoner som har fått støtte er Kenya Human Rights Coalition, som også er en av GALCKs viktigste partnere. Kenya er ett av pilotlandene for systematisering og styrking av utenriksstasjonenes arbeid for å styrke rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.