Saken:
Det lesbiske paret Mina og Nazanin som bor i Trondheim har fått endelig avslag på asylsøknaden sin. De har blitt bedt om å
dra tilbake til Iran, men det kan de ikke. Det er ikke trygt. Mina og Nazanin flyktet fra Iran fordi forholdet deres ble avslørt,
og de ble utsatt for trusler og utpressing på grunn av det. De var ikke lenger trygge, selv om de forsøkte å leve skjult.
Hvorfor har de fått avslag?
Norske utlendingsmyndigheter mener at det er trygt å leve lesbisk i Iran. Det er det ikke.
UNE mener Mina og Nazanin trygt kan dra tilbake: ”UNE finner det ikke sannsynlig at klageren vil forholde seg til sin seksuelle
legning ved retur til Iran på en slik måte at hun vil risikere forfølgelse, og finner at denne livsførselen beror på hennes
egen personlighet og individuelle forhold, ikke frykt for represalier og forfølgelse” (Sitat fra UNEs vedtak i saken).
Aksjonsgruppa lurer på hvordan UNE mener at Mina og Nazanin skal “forholde seg til sin seksuelle legning” på en måte som er
trygg for dem, utover å gi etter for familiens press til å gifte seg med en mann, og dermed frarøves grunnleggende rett til
selvbestemmelse.
UNE sier at det etter deres kunnskaper er mulig å leve trygt som lesbisk i Iran. Men UNE kan ingenting om det å leve lesbisk
i Iran. Så godt som all informasjonen de har om homofile i Iran handler om homofile menn, som har helt andre muligheter for
å definere sine egne livsvalg enn kvinner i Iran.
Gjennomgående snakker UNE om muligheten for å leve lesbisk ’privat’.
Aksjonsgruppa lurer på hvordan og hvor i Iran Mina og Nazanin skal finne dette privatlivet, spesielt etter at familien deres
allerede vet at de er lesbiske og har brutt kontakten på grunn av dette.
Det er mange forhold som gjør det utrygt å leve lesbisk i Iran
1. Homofile handlinger, både mellom kvinner og menn, er straffbart i Iran.
Kvinner kan bli dømt til piskeslag, og til døden hvis de blir tatt flere ganger i å ha sex med en annen kvinne. Norske myndigheter
sier at det ikke er vanlig at disse paragrafene brukes, men rettssikkerheten for LHBT-personer i Iran er for dårlig til at
de kan vite det.
2. Det er farlig å leve skjult.
Å leve skjult i et land der homofile blir straffeforfulgt og lesbisk og homofil seksualitet er sterkt fordømt innbærer å leve
med konstant frykt for å bli avslørt. Blir en avslørt kan en bli arrestert, utsatt for trusler og utpressing fra andre, inkludert
familie, eller bli presset til å gifte seg. Mina og Nazanin flyktet nettopp fordi de ble avslørt. Nå mener norske myndigheter
at de skal dra tilbake til Iran og forsøke igjen. Etter at nettverket og familiene deres allerede vet at de er lesbiske. Det
er ikke sannsynlig at de har glemt det, eller har skiftet mening om det.
3. Lesbiske kvinner blir utsatt for sterkt giftepress
En ting er å være en ung ugift kvinne i en familieorientert kultur – og å insistere på å fortsette å være det. Det er noe
helt annet å bli avslørt som lesbisk av familien. Unge kvinners familie ser stort sett på giftemål som løsningen på problemet.
Det innebærer ikke bare å leve i skjul, det innebærer å leve uten grunnleggende menneskerettigheter.
Lignende saker i Sverige og Stor-Britannia
Sverige har nylig gått bort fra å kreve ’diskresjon’ av LHBT-asylsøkere som kommer fra land der homofili er straffbart, fordi
det er i strid med sunn fornuft og intensjonen i flyktningkonvensjonen. Nylig fikk også søkere medhold i Storbritannia. Norge
må også endre praksis. Det er mulig, men denne endringen skjer ikke av seg selv! Det kreves ingen jusskunnskap, bare sunn
fornuft, for å forstå at dette er feil.
Aksjonsgruppa kan ikke akseptere at den norske staten legger til grunn denne type argumentasjon for vurderingen av framtida
til mennesker som er på flukt på grunn av sin seksuelle orientering.
Du kan engasjere deg gjennom:
Hold deg oppdatert gjennom Facebook-gruppa “Ikke send Mina og Nazanin tilbake til Iran”
Det vil bli opprettet en link til en digital underskriftskampanje på denne Facebook-gruppa innen en uke. Husk å signere og gi andre samme muligheten ved å spre denne linken videre!
Folk som har lyst til å engasjere seg for saken og journalister kan kontakte:
Leder for aksjonsgruppen, Esther Rojas, på telefon 996 30 057
Eller på e-post mina.nazanin.aksjon@gmail.com
Leder for LLH Trøndelag, Stine Helena Bang Svendsen,
på telefon 934 59 825
Eller på e-post stinehelena@gmail.com
Om du kunne tenke deg å gi penger til aksjonen, så er du hjertelig velkommen til det. Pengene vil gå til å føre rettssak og til livsopphold for Mina og Nazanin.
Kontonummer er 1503 24 60035
Kontoen administreres av LLH Trøndelag
Mer informasjon:
Saken har fått oppmerksomhet blant annet gjennom to innslag på TV2-nyhetene:
'Lesbiske fikk avslag fordi det er mulig å leve i skapet'
'Homofile sendes ut - får støtte på tinget'
Den mest omfattende og oppdaterte studien på lhbt i Iran kom fra Human Rights Watch tidligere i år: 'We Are a Buried Generation - Discrimination and Violence against Sexual Minorities in Iran'
