På selve 5-års dagen har Rosa Kompetanse hatt hele tre oppdrag i det ganske land: Rosa Kompetanse-sjefen Hanne Børke-Fykse
underviste 100 veiledere i Vestfold Fylkeskommune, LLH-sjefen Bård Nylund tok for seg sosionom- og barnevernpedagogstudenter
ved Høyskolen i Bodø, mens organisasjonssekretær i LLH Oslo og Akershus Hans Heen Sikkeland holdt Rosa Kompetanse foredrag
for tillitsmannsordningen i forsvaret i Kristiansand. For bestillingene på Rosa Kompetanse foredrag ruller inn som aldri før.
Homofile og lesbiske utgjør en minoritet, og pasienter i denne kategorien kan ha særskilte utfordringer knyttet til helse
og levekår. For at helsepersonell skal ha best mulig innsikt i disse utfordringene, ble Rosa Kompetanse utviklet. Prosjektet
har i løpet av fem virksomme år etablert seg og blitt et anerkjent merkevarenavn, fremst innenfor helseprofesjonene, men i
senere år også i andre yrker.
- Jeg føler på mange måter at Rosa Kompetanse er litt ”min baby”. På godt og vondt, ler Hanne.
- I fem år har jeg vært omreisende lesbisk. Assosiasjonen til omreisende sirkus er ikke helt fjernt. Jeg kommer reisende,
opptrer til noen sin glede og andres forargelse også drar jeg videre.
Målrettet kompetanseheving
Men før det omreisende livet startet, ble det lagt ned et grundig forarbeid. Prosjektets målsetting fikk sosionomen Børke-Fykse
servert: hev kompetansen i helsevesenet i samarbeid med Helsedirektoratet. Hvordan det skulle gjøres fikk hun finne ut av
selv.
- Det første jeg gjorde da jeg tok fatt i 2006 var å ta kontakt med alle jeg tenkte kunne noe om dette fra før, alle som hadde
jobbet i homomiljøet, forskere og aktivister. Så henvendte jeg meg til profesjonsorganisasjonene for å høre med dem hva de
selv mente de hadde behov for og hva de selv mente var utfordringene.
Sistnevnte er et viktig poeng for Børke-Fykse, og er en viktig del av den metoden Rosa Kompetanse hviler på: Rosa Kompetanse
skal snakke til profesjonene på deres premisser. Kunnskapen skal være forankret i deres hverdag – om det så gjelder legene,
sykepleierne, jordmødrene, psykologene eller helsesøstrene.
- Vi jobbet i nesten ett år for å etablere prosjektet og metoden vår, og det er jeg veldig glad for, sier Børke-Fykse.
- Det første oppdraget var et foredrag jeg holdt med Haakon Aars i Bergen i 2007, med lederne av alle familiekontorene i region
vest. Da hadde vi gjort et grundig arbeid for å være sikre på at vi traff målgruppa i deres hverdag.
![]() |
Rosa Kompetanse Helsenettverk
Som et resultat av kontakten med profesjonsorganisasjonene ble det etablert et Rosa Kompetanse helsenettverk, som i 2007 avholdt
sin første samling. Nettverket består i dag av om lag 40 personer, representanter for alle profesjonene Rosa Kompetanse jobber
med, i tillegg til forskere og pedagoger. Nettverket samles årlig til en større konferanse, og er daglig i kontakt med Børke-Fykse.
- Det de bidrar med er en faglig forankring som gjør at vi alltid er på nett med de vi skal forelese for, forklarer prosjektlederen.
- Det betyr at LLH har tilgang på disse ekspertenes kunnskap. Det er en veldig trygghet for prosjektet, og et kvalitetsstempel.
De fem største profesjonsorganisasjonene i helsevesenet er offisielle samarbeidspartnere i Rosa Kompetanse; Landsgruppen av
Helsesøstre NSF, Jordmorforbundet NSF, Norsk Psykologforening, Norsk Sykepleierforbund og Den Norske Legeforening.
Og selvsagt Helsedirektoratet. Som først hadde tenkt at prosjektet skulle gå i 11 måneder, men som nå har Rosa Kompetanse
som en fast post på sitt budsjett.
Anta ikke at du vet
Navnet på prosjektet ble tatt fra et seminar som ble holdt i regi av Nordland sykehus i Bodø i 2005.
- Slik jeg opplever det spiller navnet både på forestillingen om at rosa er homo, men det henspiller også på den rosa trekanten
som ble brukt til merking av homofile i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig. Det handler mye om å ta et symbol tilbake,
og jeg har fått flere tilbakemeldinger på at navnet Rosa kompetanse virker veldig presist, sier Børke-Fykse.
Tilbakemeldingene på Rosa Kompetanse har i stort sett vært overveldende positive. Folk melder seg på og kommer tilbake flere
ganger, mange tar kontakt med Børke-Fykse for å takke og for å fortelle at de har brukt det de har lært og at det har gitt
resultater.
- Det viktigste budskapet jeg gir til helsepersonell er at de aldri skal anta ting om folk som de ikke kan vite. Helsepersonell
vet at de ikke må anta noe om noen, men når det gjelder heteronormativitet så er det vanskeligere enn andre ting, for det
ligger så grunnfast i oss. Du kan ikke vite noe om noen hvis de ikke har fortalt det sjøl. Da er det viktig at man tilrettelegger
slik at folk får spørsmål de kan svare på uten å behøve å korrigere. Da får helsepersonell viktig informasjon hvis du ønsker
å gi det til dem, og de signaliserer at det er greit.
![]() |
Likebehandling og fordommer
Børke-Fykse har nok av egne erfaringer med et lhbt-blindt helsevesen.
- Jeg har fått min dose av p-piller for å si det sånn. Men, jeg har også opplevd å bli sett, og spurt de riktige spørsmålene,
og de opplevelsene har på mange måter festet seg mer. Jeg synes det er vannvittig deilig å oppleve å få lov å svare på spørsmål
uten at helsepersonell har antatt noe om meg på forhånd.
I løpet av sine mange reiser landet rundt får hun også med seg en del av de vanligste fordommene som lever der ute blant folk.
- Mange av de gamle fordommene om at vi er perverse eller helt annerledes enn alle andre er litt borte, men fortsatt lever
noen rare forestillinger i beste velgående. For eksempel dette med at lesbiske hater menn, eller at det alltid er en dame
og en mann i forholdet, sier Børke-Fykse.
- Likevel mener jeg den største utfordringen nå er at så mange tror de ikke har noen fordommer. De mener at de behandler alle
likt, og at ”hva du gjør i senga ikke er viktig” som de sier. Det er i grunn den antagelsen jeg bruker mest tid på å komme
forbi. Alle har vi fordommer, eller i alle fall forestillinger om andre, og det å være lhb eller t person handler altså svært
lite om hva vi gjør i senga. Det er andre ting i livene våre som ofte er langt mer utfordrende. Dagligdagse ting. Det bruker
jeg mye tid på å snakke om.
Rosa Kompetanse 4ever
Foruten sommermånedene holder Rosa Kompetanse ca et foredrag i uka. I 2010 ble prosjektet utvidet med ytterligere en stilling
ved Mathias Holst. Prosjektet er i gang med å lage et opplegg for nettrådgivere, og snart starter LLH prosjektet Rosa Kompetanse justis. Potensialet, og behovet, er enda større enn så.
- Dersom vi hadde ubegrenset med midler ville vi vært 10 ansatte som delte på undervisningen, og som hadde tid til å følge
opp hver våre yrkesgrupper. Med Holst på plass har vi allerede kunnet ta mer tak i skoleansatte, og jeg håper at jeg i løpet
av kort tid kan begynne å jobbe med sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere.
For Rosa Kompetanse blir ikke overflødig med det første.
- Det kommer stadig nye folk til i helsevesenet, og behovet for kunnskap om minoriteter kommer alltid til å være der. Det
er ikke en fallitt erklæring slik jeg ser det, det kan like gjerne være positivt, sier Hanne.
- Mennesker har behov for, og søker opp informasjon og kunnskap, og det er fint.







